Kapittel 1 – Dette er Sparebanken Sør - Kort om oss
1.1 Bankens historie gjennom 200 år
Bankvirksomhet har lang historie, tilbake til Assyria og Babylon, og etter hvert antikkens Hellas og Romerriket. Nåtidens form for bankvirksomhet kan vi spore tilbake til renessansens Italia, der bankene eid av slektene Bardi, Peruzzi og Medici dominerte økonomien. Få år før Giovanni Medici gjorde slekten lovlydig gjennom å etablere egen bank, hadde ikke færre enn fem Medicier blitt dømt til døden for alvorlige forbrytelser. I de neste tre hundre år dominerte familien, ved hjelp av sin bank, den italienske renessansen blant annet gjennom å få innsatt fire paver fra Medici-slekten. Bank ga innflytelse!
To hundre begivenhetsrike år
Kreditt i gamle Norge handlet om vennskap, kjennskap og slektskap. Da sparebankene kom for fullt tidlig på 1800-tallet, femti år før forretningsbankene, hadde de en oppdragende rolle - få folk til å spare for økt trygghet ved sykdom og alderdom. Sparebankene fikk også en helt sentral rolle for lokalsamfunnenes selvstyre og finansiering. Etter hvert ble sparebankene profesjonelle formidlere av kreditt – og skapte dermed et samfunn der flere fikk muligheten til å lånefinansiere investeringer i landbruk, industri, handel og skipsfart. Denne muligheten til å lånefinansiere gir fart til byggingen av det moderne Norge.
Sparebanken Sør fylte 200 begivenhetsrike år i 2024. Bankens historie er lang og full av skifter, fusjoner, kriser og oppturer. Lengst tilbake finner vi Christianssands Sparebank, som ble stiftet 11. september 1824. 100 år senere tok Wilhelm Krag byens innbyggere på kornet da han i jubileumstidsskriftet beskrev menneskene som tok initiativ til å etablere banken gjennom en annonse i datidens lokalavis.
«Vem var det nu som havde skrevet dette Avertissementet? Hvad var det for nogle Navne, som stod under? Det var vel Byens beste Folk, det var vel bare Christianssandere, som inbød til Oprettelsen av Christiansands Sparebank? Der fantes imidlertid ikke en eneste Christianssander blant Inbyderne; det var fremmed Folk altsammen, tre Østlendinger og en Dansk Mand; men ikke en eneste Byens Gut. Dette er yderts paafaldende, men absolut ingen Tilfældighed. Det var ikke første Gang og bliver ikke sidste, da det er fremmede, som tør tage Initiantivet og gaa ivei, mens de Indfødte med sin medfødte uudryddelige Skepsis holder sig tilbage; de vil se hvordan det gaar; de tør saa lidet gjøre sig latterlige; intet er dem mere imod end at «gaa i Sjøen med Floshat paa».
— Wilhelm Krag
Etter Christianssands Sparebank kom Arendals Sparebank, som åpnet dørene for første gang 1. oktober året etter, samme dag som kong Karl Johan la ned grunnstenen til slottet i Oslo. Arendals Sparebank bygget byen – og finansierte blant annet det gamle rådhuset og det som i dag er Arendal videregående skole.
Arendalskrakket endret bankbransjen
På midten av 1800-tallet var Arendal den største skipsfartsbyen i Nord-Europa, og det var store penger å tjene. Det ga rom for spekulasjoner, og mange tok opp lån for å investere.
På denne tiden var Axel Herlofson en av Arendals største skipsredere og grunneiere. I 1874 hadde han grunnlagt Arendals Privatbank, en bank han selv var leder for. For å skaffe penger begynte han etter hvert en hel serie bedragerier og underslag. Han trengte stadig mer kapital, og havnet i en spiral der han lånte penger både i egen bank og i andre banker. I 1886 kom alt for en dag. Herlofson ble avslørt, og gjelden var kolossal. Han og broren hadde en samlet gjeld på 12,5 mill. kroner. For å sette summen i perspektiv, tilsvarte den nesten 50 000 normale årslønner. Omregnet til i dag ville det vært 25 mrd. kroner.
Krakket var et faktum og fikk dramatiske virkninger. Alle byens fire banker og mange bedrifter gikk konkurs. 1500-1700 arbeidere i Arendalsområdet mistet jobben. I kjølvannet ble det norske Arbeiderparti etablert i Eydehavn. I tillegg førte bankkrisen til at Stortinget vedtok en sparebanklov, og å etablere Sparebankinspektøren, forgjengeren til Finanstilsynet. Og Arendal Sparebank – som eneste bank – ble refinansiert.
Sparebankene inn i fremtiden
Verden, Norge og Sørlandet har definitivt endret seg siden Christiansands Sparebank ble etablert i 1824. 200 år senere er Sparebanken Sør et resultat av fusjoner mellom mer enn femti forskjellige banker fra Agder og Telemark, som over tid har slått seg sammen for å forene krefter, øke konkurranseevnen og skape bærekraftig vekst og utvikling i lokalsamfunnene.
I en av artiklene som ble skrevet i 2024 for å dokumentere bankens historie, ble Øyvind Raddum intervjuet. Han er en nyslått pensjonist som begynte i Arendal Sparebank for over femti år siden – bare 19 år gammel. I den tiden kom de ansatte rett fra gymnaset og tok Bankakademiet mens de jobbet i banken. Det bankansatte gjorde, det gjorde de stort sett manuelt. Kundekonti ble ført på kort og renter ble regnet for hånd. I løpet av det halve århundret Øyvind jobbet i banken, var han med på en teknologisk revolusjon. PC-en ble en del av bankhverdagen, brevgiroen kom på tidlig 90-tallet, nettbanken i 1995 og etter hvert endret mobilbanken måten mennesker forholder seg til bank på.
Når Sparebanken Sør i 2025 nok en gang fusjonerer med en annen sparebank, er det en del av en naturlig utvikling. I 1959 var det 599 sparebanker, i 1990 var det 142 sparebanker i Norge. I dag er antallet sparebanker rundt 80, men til gjengjeld er de større og bedre posisjonert for fremtiden enn noensinne. Det samme gjelder Sparebanken Sør!
1.2 Virksomhetens art
Sparebanken Sør er et uavhengig og selvstendig finanskonsern med hovedvirksomhet innenfor bank, verdipapirhandel og eiendomsmegling i Agder, Rogaland, Telemark og Vestfold. Eiendomsmeglervirksomheten drives gjennom datterselskapet Sørmegleren. Skade- og personforsikringsprodukter leveres via forsikringsselskapet Frende, hvor banken er deleier. Banken er også deleier i selskapene Norne Securities, Frende Kapitalforvaltning og Brage Finans, leverandører av henholdsvis verdipapirhandel, fondsforvaltning, leasing og salgspant. Banken har 30 kontorer, og hovedkontoret ligger i Kristiansand.
Bankens ekspedisjonssteder vises nedenfor
1.3 Markedet vårt
Sparebanken Sør er brennende opptatt av å levere verdier til våre kunder. Banken rommer alt fra små enkeltpersonforetak og privatpersoner til store komplekse bedrifter. Banken og kundene har klart seg godt gjennom 2024.
Personmarked
Personmarkedsdivisjonen har gjennom året fortsatt arbeidet med å utvikle og styrke sine tjenester til personkunder. Med kompetente, autoriserte finansielle rådgivere i kontornettet har det vært ytterligere etterspørsel etter rådgivning på personlig økonomi og egen likviditet som kundene har satt pris på. Det kommer også fram i bankens måling av kundetilfredshet gjennom EPSI-undersøkelsen (Extended Performance Satisfaction Index), med en score i forhold til konkurrentene som var på det høyeste nivået vi har sett. Kundene gir tilbakemelding på at de blant annet setter pris på tilgjengeligheten, digitale løsninger og rådgiverne banken har. Samfunnsengasjementet er det også svært gode tilbakemeldinger på hvor kundene er mer positive enn tidligere til at banken støtter lag, foreninger og samfunnsutviklende tiltak.
Utlånsveksten for personmarkedet vokste med 4,9 prosent i 2024 og hadde en markant positiv utvikling i forhold til 2023. Utlån vokste med 4,0 mrd. kroner og er nå 86,4 mrd. kroner. Veksten i 2024 bekrefter at banken er attraktiv for kundene i vårt område hvor vi klarer å ta markedsandeler. De samlede innskudd fra personkunder økte også mer enn tidligere med en vekst på 5,8 prosent, med 1,9 mrd. kroner til 34,9 mrd. kroner.
Konkurransesituasjonen i 2024 stod seg forholdsvis likt gjennom året og banken opplever at verditilbudet vi har mot personkundene er meget godt og tiltrekker seg nye kunder, samtidig som vi har hatt en stabil og lojal kundemasse. Bankens marginer på utlån og innskudd holdt seg på et solid nivå.
Ved hjelp av ny teknologi, sentralisering av oppgaver, standardisering av produkter og arbeidsmetoder, drives divisjonen stadig mer effektivt. I tillegg til å arbeide aktivt med å levere en god kundeopplevelse, samtidig som banken hele tiden effektiviserer driften, har 2024 også vært preget av arbeidet med å tilfredsstille mer omfattende lovkrav rundt antihvitvasking, terrorfinansiering og personopplysninger. Bankens digitale løsninger oppleves som enda mer funksjonelle og brukervennlige, etter at både mobilbank og nettbank er videreutviklet.
Personmarkedet opplever fortsatt god etterspørsel etter breddeprodukter på forsikring, sparing og finansiering.
De samlede plassering i fondsporteføljen økte med 1,5 mrd. kroner i 2024, tilsvarende 26,1 prosent og har nå en AUM (Assets under management) på 7,2 mrd. kroner.
Flere kunder startet også spareavtaler i fond i 2024, tilsvarende en økning på 8,3 prosent i antall kunder med (en eller flere) spareavtale.
Bedriftsmarked
Banken har gjennom 2024 styrket sin posisjon som næringslivsbanken i våre markedsområder. Det gjelder tilfang av nye kunder, men også utvidelse av produktspekter og tjenester.
Utlån til bedriftskunder økte med 1,9 mrd. kroner til 47,4 mrd. kroner i 2024, tilsvarende en vekst på 4,2 prosent. De samlede innskudd fra bedriftskunder økte med 3,0 mrd. kroner til 39,1 mrd. kroner. Dette tilsvarer en vekst på 8,3 prosent.
Bankens bedriftskunder representerer en balansert og solid portefølje, som gjenspeiler næringslivet i landsdelen på en god måte. I tillegg til å dekke rollen som bank for store deler av næringslivet regionalt, herunder store deler av offentlig sektor, betjener banken også et nasjonalt kundesegment gjennom avtalen med Knif. Dette er et segment som inkluderer private sykehus og andre virksomheter innenfor helsesektoren, skoler, barnehager, kirkelige virksomheter, misjonsorganisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjoner.
For våre bedriftskunder tilbyr banken skadeforsikring, personalforsikring og tjenestepensjon gjennom Frende Forsikring AS og Nordea Liv Forsikring AS. Banken tilbyr også bilfinansiering gjennom Brage Finans AS. Samarbeidet med Frende og Brage har de senere år blitt styrket gjennom økt fokus på bredderådgivning, og tett samarbeid mellom ansatte i banken og produktselskapene. Det har vært forsterket satsing på rådgivning av andre produkter, blant annet ved at Brage har flere rådgivere i vårt markedsområde, og ved at banken har ansatt flere forsikringsrådgivere i løpet av 2024. Markedet i 2024 har også gjort at mange kunder har sikret både renter og valuta gjennom Sparebanken Sør Markets. Som følge av Sørmeglerens satsing innenfor næringsmegling, har samhandlingen med bankens eiendomsmeglervirksomhet også blitt styrket.
Avdelingen Bedriftsstøtte er et viktig kompetansesenter innenfor områdene kundeservice, kundeetablering, innenlands og utenlands betalingsformidling, antihvitvask, cash-management og øvrige dagligbanktjenester. Det utvikles stadig nye digitale løsninger, og support overfor våre bedriftskunder er en viktig tjeneste i banken.
I løpet av 2024 har det vært et tett samarbeid med næringsforeninger i regionene. Fra Lyngdal i vest til Porsgrunn i øst har det vært samarbeidet om næringslivsseminarer med dagsaktuelle temaer. Under hele Arendalsuka stod banken som tilrettelegger og arrangør for en rekke arrangementer. Den årlige kåringen av Sparebanken Sør Næringspris skapte stor interesse i næringslivet.
Banken har registrert at flere av våre kunder gjennom 2024 har blitt påvirket av økte kostnader og hatt en mer krevende drift. Forespørsel om endret avdragsprofil har vært økende, men likevel har relativt få kunder hatt betalingsproblemer. Banken er opptatt av å yte god rådgivning også i krevende tider.
Gjennom 2024 har divisjonen arbeidet systematisk med å utvikle enda bedre tjenester for kundene. Det er gjort visse endringer i organiseringen for å sikre bedre kompetansebygging og ansvarsforståelse. Alle som har lederansvar, har vært gjennom en ledertrening over et halvt års tid. Det er gjennomført et spennende pilotprosjekt for å sikre bedre bransjekompetanse og -leveranse, og divisjonen har arbeidet aktivt sammen med andre deler av banken for å sikre bedre digitale bruksløsninger for våre kunder.
1.4 Relasjonsbanken
Dette er Sparebanken Sør - Vi skaper bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen.
Verden har endret seg siden Christianssands Sparebank ble etablert i 1824. Likevel spiller sparebanknæringen i dag en like viktig rolle som for 200 år siden. Sparebanken Sør er en del av en bærekraftig og bestandig art, med evne til forandring, utvikling og tilpasning. Det er det som gjør at vi spiller den aller viktigste rollen i norsk finansnæring.
Vi har en urokkelig tro på sparebankideen, og i 200 år har vi spilt en viktig rolle i utallige lokalsamfunn. Vi har sikret vekst, aktivitet, arbeidsplasser og økonomisk trygghet for folk. Som sparebank er vi skapt av samfunnet – for samfunnet. Det er den unike kombinasjonen av sterk lønnsomhet og sterkt samfunnseierskap som driver oss fremover og oppover.
Sammen har vi skapt bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen i 200 år. Det skal vi gjøre også de neste 200 årene. Vi blir større og sterkere når vi i 2025 fusjonerer med Sparebanken Vest, men vi skal og må fremdeles være like nære og lokale som vi er i dag.
SPAREBANKEN SØR I TALL
- Etablert i 1824 og børsnotert siden 1998
- Fylte 200 år i 2024
- Hovedkontor i Kristiansand og ytterligere 29 kontorer fra Bryne til Sandefjord
- 535 årsverk i bankvirksomheten ved utgangen av 2024
- Datterselskapet Sørmegleren er Sørlandets største meglerforetak
- Den nest største aksjonæren i Frende Forsikring, Frende Kapitalforvaltning, Brage Finans og Norne Securities
- 177 milliarder i forvaltningskapital
- 204 100 personkunder og 18 900 bedriftskunder
- Børsnotert med egenkapitalbevis og en eierbrøk på om lag 40 prosent
1.5 Ansatte og likestilling
Ansatte
Ved utgangen av 2024 hadde banken 535 årsverk, og 637 årsverk i konsernet. Sykefraværet i 2024 var totalt for året på 4,08 prosent, en reduksjon fra året før hvor fraværsprosenten var 4,45 prosent. Det har vært nedgang både i korttids- og langtidssykefraværet.
Banken arbeider systematisk og kontinuerlig med oppfølging av sykefraværet, og har en ambisjon om at sykefraværet skal ligge under 4 prosent.
Banken har lagt til rette for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Nybygg og ombygginger har fått universell utforming, som innebærer at bygninger er tilrettelagt, slik at alle skal kunne bruke dem uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.
Det arbeides kontinuerlig med å sikre at bankens medarbeidere har rett kompetanse. I tillegg til løpende opplæring på produkter, systemer, rutiner, og sentrale fagområder som antihvitvask, informasjonssikkerhet og personvern. For utfyllende informasjon om egen arbeidsstyrke se kapittel 4.
Likestilling
Banken hadde ved årsskiftet i alt 558 ansatte, 272 kvinner og 286 menn. Kvinneandelen blant bankens ledere var 39,1 prosent, opp fra 38,6 prosent året før. Banken har et mål om at andelen kvinnelige ledere skal ligge mellom 40 og 60 prosent, og det jobbes målrettet med ulike tiltak for å oppnå målsettingen. I bankens styrende organer var kvinneandelen i generalforsamlingen 42 prosent og i styret 50 prosent.
Banken har utarbeidet en egen policy for likestilling og mangfold. I august 2024 ble banken resertifisert for andre gang innen likestilling og mangfold for perioden 2024–2027. Arbeidet med resertifiseringen har resultert i en tre-årig handlingsplan med ulike tiltak for å fremme likestilling og mangfold og hindre diskriminering. Tiltakene ivaretar kravene i aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Redegjørelsen etter likestillings- og diskrimineringsloven ligger offentlig tilgjengelig på bankens nettsider under Samfunnsansvar.
1.6 Samfunnsansvaret vårt
Samfunnsansvar er en integrert del av Sparebanken Sørs forretningsvirksomhet. Bankens forankring i lokalsamfunnet og idegrunnlag bygger på å fremme bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. Med en historie som strekker seg over 200 år, har Sparebanken Sør vært en ansvarlig samfunnsaktør og en pådriver for utviklingen av lokalsamfunnene i sine markedsområder.
Som arbeidsgiver, investor, långiver og leverandør av finansielle produkter og tjenester har Sparebanken Sør en sentral rolle i å drive bærekraftig vekst. Banken skal bidra til å forsterke positive effekter og minimere negative konsekvenser for mennesker, samfunn, klima og miljø. Gjennom ansvarlige valg og strategiske prioriteringer skal bærekraftarbeidet både styrke bankens konkurransekraft og sikre langsiktig verdiskaping.
For utfyllende informasjon om bankens bærekraftsarbeid og etterfølgende temaer se kapittel 4.
Klimautfordringer og ytre miljø
Sparebanken Sør har en begrenset direkte miljøpåvirkning, ettersom bankens virksomhet i liten grad involverer innsatsfaktorer eller prosesser som fører til forurensning. Likevel er banken bevisst sitt ansvar og gjennomfører årlig en klimarapporering for å kartlegge og redusere sin miljøpåvirkning. Rapporteringen omfatter forbruk knyttet til transport, energibruk, avfall og flyreiser.
Den største miljø- og klimapåvirkningen knyttet til Sparebanken Sørs virksomhet skjer indirekte, gjennom finansiering, investeringer og samhandling med kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Banken anerkjenner sin rolle i å bidra til bærekraftig omstilling i næringslivet og samfunnet for øvrig.
Sparebanken Sør har sluttet seg til UN Global Compact og UNEP Principles for Responsible Banking, og har dermed forpliktet seg til å følge føre-var-prinsippet i møte med klima- og naturutfordringer.
Hvitvasking og terrorfinansiering
Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, inkludert hvitvasking og terrorfinansiering, er et kjerneelement i samfunnsansvaret til Sparebanken Sør. Banken tar dette ansvaret på største alvor og har etablert et omfattende rammeverk av styringsdokumenter, policyer og retningslinjer for å sikre etterlevelse av gjeldende lovkrav. Det investeres betydelige ressurser i dette arbeidet for å beskytte kundene, det finansielle systemet og samfunnet som helhet. Med utgangspunkt i en grundig risikoanalyse har banken en risikobasert tilnærming, der målrettede tiltak iverksettes for å håndtere identifiserte trusler. Risikoanalysen oppdateres jevnlig for å sikre kontinuerlig forbedring og tilpasning av tiltak i takt med nye trender og trusler innen økonomisk kriminalitet.
Sparebanken Sør deltar aktivt i nasjonale nettverk for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og har et tett samarbeid med bransjeaktører, tilsynsmyndigheter og offentlige organer. Banken opplever en lav terskel for erfarings- og kompetansedeling på tvers av sektoren, noe som styrker den kollektive innsatsen mot finansiell kriminalitet. Hvert år gjennomfører banken inngående kontroller av et betydelig antall mistenkelige transaksjoner. Dersom mistanke ikke avkreftes gjennom interne undersøkelser, rapporteres saken videre til Økokrim i tråd med lovpålagte krav.
Menneskerettigheter
Sparebanken Sør støtter og respekterer internasjonale menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i tråd med norske standarder og lovkrav. Som medlem av Finansnæringens Arbeidsgiverforening er banken bundet av relevante tariffavtaler og har i tillegg en egen bedriftsavtale med tillitsvalgte.
Bankens virksomhet er fullt ut lokalisert i Norge, og egne retningslinjer for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter er publisert under Samfunnsansvar på bankens nettside.
Etikk, interessekonflikter, varslingsrutiner og tiltak mot korrupsjon
Sparebanken Sør setter høye standarder for etisk atferd og håndtering av interessekonflikter. Bankens medarbeidere skal opptre med aktsomhet, redelighet og etterleve gjeldende normer, lover og regler for å sikre tillit, konkurransekraft og godt omdømme. Retningslinjene for etikk og interessekonflikter gjelder alle ansatte, ledere, tillitsvalgte, vikarer og innleide konsulenter. De beskriver blant annet håndtering av inhabilitet, interessekonflikter, deltakelse i annen næringsvirksomhet og handel med finansielle instrumenter. Retningslinjene er tilgjengelige på bankens nettside under Samfunnsansvar.
Sparebanken Sør har nulltoleranse for korrupsjon og bestikkelser. Banken har egne retningslinjer for antikorrupsjon, som gjelder ansatte, kunder og samarbeidspartnere, og som er publisert på nettsiden.
Varslingsrutinen gir ansatte, kunder og eksterne mulighet til å rapportere uønskede hendelser og kritikkverdige forhold. Varsler håndteres av en nøytral ekstern instans (BDO). Rutinen revideres årlig av en bredt sammensatt gruppe og er lett tilgjengelig på intranettet og bankens hjemmeside
Åpenhetsloven
Sparebanken Sør plikter etter åpenhetsloven § 5 å redegjøre for aktsomhetsvurderinger med hensyn til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Redegjørelsen vil oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni 2025 under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Dette er en felles redegjørelse for Sparebanken Sør og Sparebanken Sør Boligkreditt som begge har selvstendig rapporteringsplikt. Sørmegleren har også selvstendig rapporteringsplikt, men offentliggjør egen redegjørelse på sine nettsider. Øvrige datterselskaper er ikke omfattet av rapporteringsplikten etter åpenhetsloven.
1.7 Vesentlige bærekrafttemaer
Sparebanken Sør har identifisert seks vesentlige temaer i tråd med European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Disse temaene danner grunnlaget for bankens bærekraftsrapportering og reflekterer de mest sentrale påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraft. De er fordelt på tre hovedområder: Natur og klima, sosiale forhold og forretningsvirksomhet.
Innen natur og klima er E1 Klimaendringer, E4 Biodiversitet og økosystemer og E5 Sirkulærøkonomi identifisert som vesentlige temaer. Disse omhandler bankens eksponering mot klimarisiko, betydningen av naturmangfold og overgangen til en mer sirkulærøkonomi for bærekraftig ressursutnyttelse.
Innen sosiale forhold er S1 Egen arbeidsstyrke og S4 Forbrukere og sluttbrukere sentrale. S1 handler om likestilling og sikker sysselsetting, med fokus på gode arbeidsvilkår og rettferdige muligheter. S4 omfatter ansvarlig rådgivning og tiltak for å beskytte kundene mot økonomisk svindel og uredelig praksis, med særlig vekt på å styrke kundenes trygghet og tillit i møte med finansielle tjenester.
Innen forretningsvirksomhet er G1 Forretningsadferd et vesentlig tema, med vekt på ansvarlig virksomhetsstyring, etiske retningslinjer og tiltak mot økonomisk kriminalitet.
Disse seks temaene gjenspeiler de mest relevante bærekraftsutfordringene og mulighetene for Sparebanken Sør og utgjør en sentral del av bankens arbeid med ansvarlig og langsiktig verdiskaping. For å lese mer om de identifiserte risikoene, mulighetene og påvirkningene knyttet til disse temaene, samt hvordan konsernet håndterer disse, se kapittel 4.
1.8 Egenkapitalbeviset og utbyttepolitikk
Sparebanken Sør er en egenkapitalbevisbank, noe som innebærer at banken har to kapitalklasser og eiergrupper. Banken er 60 prosent selveid i form av grunnfondet og 40 prosent børsnotert og eid av egenkapitalbeviseierne. Gjennom utstedte egenkapitalbevis kan banken ved behov hente inn kapital, samtidig som eierne av egenkapitalbevis har rett til en andel av overskuddet i banken i form av utbytte dersom dette utbetales.
Sparebanken Sør skal gjennom god, stabil og lønnsom drift sikre at egenkapitalbeviseierne oppnår konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene.
Kursen for egenkapitalbeviset til Sparebanken Sør har hatt en positiv utvikling over flere år.
*Sør kurs er i denne grafen justert med reinvestering av utbytte.
I november 2023 ble det gjennomført et nedsalg fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør i forbindelse med konvertering av grunnfond til egenkapitalbevis. I den forbindelse var handelsvolumet på 24 millioner for måneden samlet, dette vises ikke i sin helhet i grafen over. Likviditeten i egenkapitalbeviset har bedret seg vesentlig etter nedsalget.
Banken hadde per 31. desember 2024 utstedt 41 703 057 egenkapitalbevis pålydende 50 kroner.
Utbyttepolitikk
Det er et viktig element i bankens utbyttepolitikk at det er likedeling av utbytte mellom kapitalklassene. Overskuddet skal fordeles likt mellom eierandelskapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen, i samsvar med deres andel av egenkapitalen. Eierbrøken vil da holdes stabil. Hybridkapital (fondsobligasjonslån), som er klassifisert som egenkapital, er holdt utenfor ved beregning av eierbrøk.
Det er en målsetting at om lag 50 prosent av konsernets resultat etter skatt, skal utdeles som utbytte. Utbytte deles ut gjennom kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne, kundeutbytte til bankens kunder og gaver i regionene hvor grunnfondskapitalen er bygd opp. Ved fastsettelse av utbytte blir det tatt hensyn til potensiale for lønnsom vekst, forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser, fremtidig behov for ren kjernekapital, samt bankens strategiske planer.
For regnskapsåret 2024 foreslår styret ovenfor generalforsamlingen å utdele utbytte på kr 12,21 per egenkapitalbevis, totalt 509 mill. kroner. Utdelingen utgjør ca. 67 prosent av konsernets resultat per egenkapitalbevis. Børskurs 31.12.2024 var 197,9 kroner og målt mot denne, tilsvarer foreslått utbytte en direkteavkastning på 6,2 prosent. For 2024 er det foreslått å avsette 348 mill. kroner til gaver og 416 mill. kroner i kundeutbytte.
Gaver til lokalsamfunnet
Sparebanken Sør er en tydelig og viktig samfunnsaktør, som skal bidra til bærekraftig vekst og utvikling av den landsdelen banken er en del av. Som delvis eid av landsdelen, går også en del av overskuddet tilbake til landsdelen.
Gavevirksomheten er et strategisk viktig satsingsområde for Sparebanken Sør, og gjennom Sør-fondet gis allmennyttige gaver for å realisere viktige samfunnsprosjekter, utvikle lokalsamfunn og bygge landsdelen. Gavestrategien definerer barn og unge som en prioritert målgruppe, og en stor andel av gavefondet går til prosjekter og tiltak innen oppvekst, idrett og kultur. Bredde prioriteres fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere. I takt med at gavefondet har vokst, har også muligheten for å ta større strategiske grep. Det har de siste årene resultert i gaver av stor viktighet for forskning og utvikling i landsdelen, blant annet i samarbeid med Universitetet i Agder.
Gaveutdelingene har vokst betydelig de siste årene, og dersom årets forslag til gaveavsetning vedtas, er det de siste 5 årene blitt avsatt totalt NOK 1,5 mrd. kroner i gaver og utbytte til Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør. Dette er midler som har kommet og vil komme frivillige lag og foreninger, idrettsklubber, kulturlivet, kunnskap- og forskningsinstitusjoner og lokalsamfunn til gode.
* gjelder foreslått utdeling for 2024, ikke vedtatt.
Kundeutbytte
Sparebanken Sør vedtok i mars 2022 å innføre kundeutbytte ved at deler av grunnfondets utbytte gis til bankens kunder. Kundeutbytte vil kunne deles ut til privatkunder og bedriftskunder i banken. Kundene vil kunne få utbytte av inntil 2 mill. kroner i lån og inntil 2 mill. kroner i innskudd. Det utbetales ikke kundeutbytte under 100 kroner. Kundeutbytte er i likhet med gaver til lokalsamfunnet en viktig del av vår modell som sparebank, hvor kunder og lokalsamfunn får sin andel av resultatet.
Av bankens resultat for 2024 foreslår styret å avsette 416 mill. kroner til utdeling av kundeutbytte for 2024, noe som tilsvarer 0,35 prosent (0,36 prosent i 2023) av kundenes gjennomsnittlige innskudd og utlån på inntil 2 mill. kroner.
I november 2024 la Sparebankutvalget frem sin utredning (NOU 2024:22). Mandatet til utvalget var å utrede kapitalstrukturen i sparebanker, herunder regelverket for kundeutbytte og gaver til allmennyttige formål. Utredningen har foreslått å fjerne adgangen til kundeutbytte.
Utredningen ble sendt til høring med en høringsfrist 3. februar 2025. Vi mener at innføringen av kundeutbytte, som det ble åpnet for i Banklovkommisjonens utredning (NOU 2009:2), var en naturlig del av moderniseringen av regelverket for sparebanker. Banken har sammen med flere andre sparebanker levert høringsuttalelse. Her ble det påpekt flere negative effekter som følge av sparebankutvalgets utredning, herunder grunner til at kundeutbytte burde videreføres.
1.9 Finanskalender 2025
Dato | Rapport |
---|---|
7. februar | Kvartalsrapport 4. kvartal 2024 |
27. mars | Årsrapport 2024 / Ordinær generalforsamling |
30. april | Kvartalsrapport 1. kvartal 2025 |
12. august | Halvårsrapport (Sparebanken Norge) |
6. November | Kvartalsrapport 3. kvartal 2025 (Sparebanken Norge) |
Offentliggjøring skjer som hovedregel før børsens åpningstid, med mindre annet er angitt.
Vi tar forbehold om eventuelle endringer av datoer for offentliggjøring.